Publikum ser to timer på scenen. Det de ikke ser, er månedene med planlegging, koordinering og fagkompetanse som ligger bak.
Den erkjennelsen traff meg tydelig under en arbeidsdag på Kilden.
På det tidspunktet hadde jeg vært leder av Kultur- og idrettsutvalget en stund. Jeg kjente Kilden gjennom saker, budsjetter, møter og rapporter. Jeg visste også at Kristiansand kommune bidrar med betydelige driftsmidler hvert år.
Likevel hadde jeg en følelse av at jeg ikke forstod nok av hvordan virksomheten faktisk fungerte.
Anledningen kom litt tilfeldig. Under et jubileumsarrangement kom jeg i prat med en av lederne på Kilden, og jeg nevnte litt spøkefullt at det hadde vært både nyttig og spennende å få følge en hel arbeidsdag hos dem. Ikke som gjest eller politiker på omvisning, men for å få bedre innsikt i hverdagen bak publikumsmøtet.
Jeg sa at hvis de syntes det var en god idé, måtte de gjerne ta kontakt.
Det gjorde de.
Forskjellen på å kjenne til og å forstå
Hadde noen spurt meg før besøket, ville jeg nok sagt at jeg hadde ganske god forståelse for hva Kilden driver med. Jeg har selv bakgrunn fra teater som ungdom, og som utvalgsleder hadde jeg både lest sakspapirer, behandlet budsjetter og møtt ledelsen.
Men det er stor forskjell på å kjenne til en virksomhet og å forstå den.
Gjennom arbeidsdagen fikk jeg se verkstedet hvor kulisser bygges, arbeidet med kostymer og rekvisitter, og fagmiljøene som publikum sjelden tenker over når de sitter i salen. Jeg fikk også være vert, sjekke billetter, ønske publikum velkommen og delta i vernerunde med blant annet kontroll av nødutganger.
Det ga et annet innblikk enn et møte kunne gitt.
Ikke fordi møter og dokumenter er uviktige, men fordi de aldri fullt ut kan formidle kompleksiteten i en organisasjon. De viser økonomi, aktivitet og måloppnåelse. De viser sjelden alt arbeidet som må fungere før resultatet blir synlig.
Alt som skjer før teppet går opp
Det som gjorde størst inntrykk på meg var ikke bare størrelsen på Kilden som institusjon. Det var bredden i kompetanse og samspillet mellom ulike yrker.
Som publikummer ser man forestillingen. Man ser skuespillere, musikere, dansere eller sangere. Man ser lyset, lyden og scenografien som en samlet opplevelse.
Det man ikke ser, er alt som ligger bak.
Planleggingen. Produksjonen. Verkstedene. Kostymene. Rekvisittene. Logistikken. Sikkerheten. Vertskapet. Alle de små og store oppgavene som må løses før publikum setter seg ned i salen.
Det slo meg at dette egentlig gjelder langt mer enn kultur.
I mange organisasjoner ser omgivelsene først og fremst resultatet. Tjenesten som leveres. Arrangementet som gjennomføres. Avfallet som håndteres. Butikken som åpner hver morgen. Møtet som blir avholdt. Vedtaket som fattes.
Det usynlige arbeidet er ofte det som avgjør om resultatet blir godt.
Beslutninger tas ofte på avstand
Som folkevalgt tar man beslutninger som påvirker mennesker, tjenester og organisasjoner. Som leder gjør man det samme. Forskjellen er bare konteksten.
Derfor har jeg blitt mer opptatt av avstanden mellom beslutning og virkelighet.
Den avstanden kan bli for stor.
Ikke fordi folk ikke vil vel. Ikke fordi de mangler kompetanse. Men fordi rapporter, budsjetter og møter kan gi en følelse av oversikt som ikke alltid er det samme som forståelse.
Jeg tror mange svake beslutninger oppstår akkurat der.
Når man styrer etter en forenklet versjon av virkeligheten.
Når man tror man har forstått fordi man har fått informasjon.
Når man glemmer at tall og saksfremlegg alltid representerer mennesker, arbeid og konsekvenser.
Den samme læringen i drift
Denne erfaringen har jeg tatt med meg videre i arbeidslivet.
I Avfall Sør har jeg gjort en bevisst innsats for å bli kjent med arbeidsoppgavene til medarbeiderne mine og forstå situasjonene de står i. Ikke fordi jeg skal kunne gjøre alle oppgavene bedre enn dem. Det kan jeg ikke.
Men fordi det er vanskelig å lede drift man ikke forstår.
Det er vanskelig å prioritere riktig hvis man ikke vet hvor skoen trykker. Det er vanskelig å forbedre prosesser hvis man ikke kjenner hverdagen de skal fungere i. Og det er vanskelig å bygge tillit hvis ansatte opplever at beslutninger tas langt unna den virkeligheten de møter hver dag.
For meg handler ikke dette om at ledere alltid skal være tett på alt. Det ville vært både umulig og feil. Ledelse krever også avstand, prioritering og evne til å se helhet.
Men avstand uten innsikt blir fort svak ledelse.
Nær nok til å forstå
Jeg tror det er enklere å ta gode beslutninger jo mer kjennskap man har. Ikke fordi mer kunnskap gjør alle valg enkle, men fordi det gir bedre grunnlag for å forstå konsekvensene.
Besøket på Kilden minnet meg om nettopp det.
Publikum ser to timer på scenen. De ser ikke månedene med planlegging, koordinering og fagkompetanse som ligger bak.
Som leder er det ofte dette usynlige arbeidet man må forsøke å forstå.
Ikke for å overta det.
Ikke for å detaljstyre.
Men for å ta bedre beslutninger.
Du kan ikke lede alt fra avstand.
Før eller siden må du tett nok på til å forstå hva du faktisk er med på å påvirke.